Nakke- og skuldersmerter som følge av kontorarbeid med PC

Forskningen viser også at smerteutviklingen kan være relatert til blodsirkulasjonen lokalt i skuldermuskulaturen, og ikke til muskelaktiveringen som man tidligere har antatt som årsaksfaktor.

Bakgrunn
Arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser i nakke og skulder er svært vanlig. Ved arbeid med høye statiske belastninger kan manglende blodtilførsel og energikrise i musklene gi forklaring til smerteutviklingen. Men, nakke-/og skulderplager forekommer ofte ved arbeid som involverer svært lave muskelaktiveringsnivåer i skuldermuskulaturen, som for eksempel arbeid hvor repeterte bevegelser inngår eller ved arbeid med pc. Tradisjonelt har det vært hevdet at smerteutviklingen ved slikt lavgradig muskelarbeid kommer som følge av vedvarende muskelfiberaktivitet som leder til energikrise og dermed smerte.

Evidens for en slik sammenheng er imidlertid omdiskutert, bl.a. fordi slikt arbeid sannsynligvis ikke fører til utilstrekkelig blodtilførsel eller energimangel i muskulaturen. Det er derfor vanskeligere å forklare hvorfor smerte oppstår, da nerveender som responderer på stimulus som kan være skadelig i vevet (nosiseptorer) må aktiveres for å frembringe smerte. Nyere hypoteser søker å forklare denne smerteutviklingen ved at nosiseptorer blir aktivert av faktorer som er involvert i reguleringen av blodårer eller faktorer som frigjøres i mikrosirkulasjonen.

Om undersøkelsen
Hensikten med studien var å identifisere mulige sammenhenger mellom smerte, muskelaktivering og blodgjennomstrømning i skuldermuskulaturen ved kontorarbeid med PC. En smertegruppe bestående av 24 fulltidsarbeidende personer med kroniske nakke/skuldersmerter og en kontrollgruppe av 28 friske, smertefrie personer, ble satt til å arbeide i en simuleringsmodell bestående av et 90-min PC-basert kontorarbeid uten pause og med påfølgende 30 min hvile.

Allerede etter 15-30 min var en substansiell økning i skulder- og nakkesmerte klart synlig, og særlig hos kvinnene med kroniske nakke- og skuldersmerter. For begge gruppene ble maksimal smerte oppnådd ved arbeidsoppgavens sluttførelse – altså etter 90 min.

Utviklingen i smerte gjennom testen var forskjellig i gruppene, med en klart raskere utviklingstakt hos gruppen med kroniske lidelser. Det overraskende var at også de friske deltakerne rapporterte en betydelig smerteøkning, men først etter å ha arbeidet i 30-45 min. Etter 30 min hvile ble smertenivåene målt, og for begge gruppene ble skuldersmertene funnet å være høyere enn ved oppstart. Smertene hos gruppen med kroniske plager var signifikant høyere enn hos kontrollgruppen. Kontrollgruppen hadde også et noe raskere fall i smerteopplevelse etter øvelsens slutt.

Blodgjennomstrømningen i den øvre skuldermuskulaturen (trapezius) økte fra øvelsens start, men viste en nedadgående trend etter 15-30 min arbeid. Denne trenden var tilnærmet sammenfallende i tid med smerteøkningen i begge gruppene. Blodgjennomstrømningen var imidlertid høyere enn nivået før start gjennom hele arbeidstiden i begge gruppene, hvilket skulle indikere tilstrekkelig blod-/ og energitilførsel. Videre viste analysene en signifikant assosiasjon mellom smerterapporteringen og blodsirkulasjonen, men ikke mellom smerterapporteringen og muskelaktiveringsnivået.

Funnene i studien kan bety at dersom man driver med svært konsentrert PC-arbeid bør man sannsynligvis ikke arbeide lenger enn ca 30 min i strekk for å unngå smerte. Har man allerede kroniske smerter bør man derimot ta hyppige pauser i PC-arbeidet for å unngå altfor sterk smerte.