Arbeidsforholdene har betydning for sykefravær og uførhet

Befolkningens kroppslige helsetilstand er sannsynligvis bedre enn noensinne. Derfor er det et paradoks at sykefravær og uførepensjonering er så utbredt i Norge. Dette helseparadokset kan ha flere forklaringer og av disse har påstanden om at arbeidsmoralen er dårlig, fått stor medieomtale. En viktig forklaring kan være at økningen av subjektive helseplager, som muskelskjelettsmerter, tretthet og depresjon, har redusert arbeidsevnen. Økningen av slike plager kan ha opphevet de positive virkningene av reduksjoner i hjerte-karsykdommer. Inaktivitetspandemien har nok også betydning.

Arbeidsinnhold og arbeidsmiljø har betydning for helse.
Betydelig forskning viser at visse arbeidsforhold har betydning for ansattes helse. Mye av kunnskapen om stress og hjertesykdom kommer fra forskning om virkninger av arbeidsforhold. Høye krav (bl a tidspress) sammen med lite kontroll over egen arbeidssituasjon, øker risiko for hjertesykdom. Urettferdig ledelse øker risiko for hjertesykdom og depresjon. De som er lite tilfreds med jobben, har større risiko for ryggsmerter og dårligere resultater av ischias-operasjon. Mekaniske belastninger som arbeid med tungt håndverktøy og arbeid med løftede armer, kan øke risiko for skulderproblemer. Kjemiske og biologiske eksponeringer kan gi en rekke helseproblemer.

Forenklinger som 'Arbeid gjør folk friske' avsporer diskusjoner om sykefravær og uførhet. Det å miste jobben kan gi helseproblemer og lengre tids sykefravær reduserer arbeidsevnen. De som ikke får jobb er mindre friske enn de som har jobb. Men ut fra dette kan vi faktisk ikke konkludere at arbeid gjør folk friskere. Selv om de fleste av oss mener at jobben er utviklende og tilfredsstiller sosiale behov.

Arbeidsfaktorer og arbeidsevne
Å ha et helseproblem er ikke det samme som ikke å kunne arbeide. En rekke arbeidsfaktorer bidrar til å forme betydningen av et helseproblem for arbeidsevnen. Det må være samsvar mellom kravene som arbeidet stiller på den ene siden og den ansattes kompetanse, dvs kunnskaper, ferdigheter og evne, på den andre siden. Sykefravær er alltid relatert til arbeidet fordi arbeidsevnen gjelder den jobben man skal utføre. Holdninger og oppfattelser på arbeidsplassen bidrar til å bestemme hvordan den enkelte vurderer arbeidssituasjon og arbeidsevne. Hvis man selv er overbevist om at man ikke vil klare arbeidsoppgavene, spiller det liten rolle om man faktisk kan trenes til å klare dem.

Enkelte interessegrupper kjemper for tidlig pensjonering og hevder at man blir utslitt av bestemte typer arbeid. Utslitt er ikke et presist begrep, det kan bety hva som helst. Slik begrepsbruk kan skape holdninger til arbeid som kan ha stor betydning for fravær og pensjonering.

Økonomer ved Frisch-senteret og Norges handelshøyskole har gjort gode undersøkelser og funnet at økonomiske incentiver har betydning for fravær. Men incentiver virker gjennom motivasjon og den påvirkes av mange andre faktorer enn penger. Motivasjon bestemmes av individets verdier og personlighet, dvs hva som er viktig for å ha det godt. Men motivasjon bestemmes også av hva jobben tilbyr. Arbeidsinnhold og arbeidsmiljø har stor betydning for jobb engasjement, jobb motivasjon, tilknytning til arbeidsplassen, jobb tilfredshet og ønske om å slutte. Det må være samsvar mellom det jobben tilbyr og den ansattes behov og ønsker. Vi som debatterer sykefravær i media har engasjerende jobber og aner ikke hva lav jobbtilfredshet er.

Skal vi klare å holde mange flere i arbeid, må vi forstå at fravær og uførhet skyldes forhold både i det enkelte individ og på arbeidsplassen og i samfunnet. Både medisinske, psykologiske og samfunnsmessige faktorer har betydning.